Nynorskordboka
himmelkvelv
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
himmelkvelving
substantiv hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein himmelkvelv | himmelkvelven | himmelkvelvar | himmelkvelvane |
| ein himmelkvelving | himmelkvelvingen | himmelkvelvingar | himmelkvelvingane | |
| inkjekjønn | eit himmelkvelv | himmelkvelvet | himmelkvelv | himmelkvelva |
Tyding og bruk
verdsrommet slik det ter seg for auga som ein fast, blå kvelv;